Bokmålsordboka
navnkundig, navnkunnig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| navnkundig | navnkundig | navnkundige | navnkundige |
| navnkunnig | navnkunnig | navnkunnige | navnkunnige |
Opphav
norrønt nafnkunnigr; jamfør kunnigBetydning og bruk
svært kjent, berømt (1);
Eksempel
- han var rik og navnkundig;
- den navnkundige dikteren kommer med en ny diktsamling