Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kritisere

verb

Opphav

jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • samme hva jeg gjør, så blir jeg kritisert
  2. gi en vurdering av noe;

bias

substantiv hankjønn

Uttale

bai´as eller  bi´as

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk biais ‘skrå’

Betydning og bruk

  1. feilaktig eller skjev oppfatning av virkeligheten som bygger på en systematisk svakhet i menneskelig dømmekraft;
    Eksempel
    • det kan være vanskelig å oppdage sin egen bias
  2. systematisk skjevhet eller svakhet i metoden eller materialet til en (vitenskapelig) undersøkelse
    Eksempel
    • studien blir kritisert for bias i utvalget av testpersoner

usolidarisk

adjektiv

Betydning og bruk

uten omtanke for eller solidaritet med fellesskapet;
Eksempel
  • reformen er direkte usolidarisk;
  • bli kritisert for usolidarisk ressursbruk

ettergivenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være ettergiven, føyelig eller unnfallen
Eksempel
  • vise ettergivenhet;
  • bli kritisert for ettergivenhet overfor motstanderne

uthengt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er hengt ut til lufting eller tørking
    Eksempel
    • uthengt tøy
  2. i overført betydning: kritisert offentlig;
    utskjelt;
    rakket ned på
    Eksempel
    • bli uthengt offentlig som forræder

upåtalt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke blir åpent kritisert eller påtalt
Eksempel
  • de ville ikke la en slik frekkhet gå upåtalt hen

hoggestabbe, huggestabbe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført betydning: person som stadig blir kritisert og hakket på;
    Eksempel
    • statsråden har ofte måttet være hoggestabbe for opposisjonen

opptreden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å opptre (1)
    Eksempel
    • det er den første opptredenen teateret har her i byen;
    • popgruppa har hatt flere opptredener på tv
  2. Eksempel
    • hennes opptreden ble kritisert

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av disponere

Betydning og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
    Eksempel
    • en klar disposisjon;
    • moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
  2. (fri) rådighet
    Eksempel
    • stille til disposisjon;
    • stå til disposisjon for noen
  3. Eksempel
    • gjøre sine disposisjoner;
    • bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
  4. det å være disponert for noe
    Eksempel
    • ha disposisjon for en sykdom;
    • forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner

handlemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å handle (3) og opptre på
Eksempel
  • ordførerens handlemåte i saken ble kritisert