Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

kristne

verb

Opphav

norrønt kristna, av gammelengelsk cristnian; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kristen;
    omvende til kristendommen
    Eksempel
    • Olav den hellige kristnet Norge

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord

økumenisk bevegelse

Betydning og bruk

bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles;

den kristne kirke

Betydning og bruk

alle kristne;
Se: kirke

den koptiske kirke

Betydning og bruk

den kristne kirke i Egypt og Etiopia;

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min trosannelig

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro

økumenisk

adjektiv

Opphav

gresk oikumenikos ‘som gjelder den bebodde verden’

Betydning og bruk

  1. som gjelder hele den kristne verden
  2. som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene

Faste uttrykk

  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
  • økumenisk konsil
    kirkemøte der hele kristenheten er representert
  • økumenisk patriark
    overhode for en av de gresk-ortodokse kirkeavdelinger

økumene

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk oikumene ‘den bebodde verden’

Betydning og bruk

kristenheten, det kristne fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn

urkristendom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kristendomsform i Det nye testamente og i de første kristne menigheter