Bokmålsordboka
døpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å døpe | døper | døpte | har døpt | døp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| døpt + substantiv | døpt + substantiv | den/det døpte + substantiv | døpte + substantiv | døpende |
Opphav
norrønt deypa ‘duppe’, beslektet med dyp (1; duppe (2 og dåpBetydning og bruk
- oppta i den kristne kirke ved å øse vann på eller dukke i vann;
Eksempel
- jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn;
- la seg døpe;
- være døpt og konfirmert i kirken
- innvie ved en seremoni
Eksempel
- døpe båten i sjampanje;
- de nye studentene ble døpt
- gi navn
Eksempel
- hun ble døpt Lisa;
- veien ble døpt Dødsveien etter alle ulykkene
Eksempel
- døpe noen i snø