Bokmålsordboka
kristelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kristelig | kristelig | kristelige | kristelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kristeligere | kristeligst | kristeligste |
Opphav
norrønt kristi(n)ligr; jamfør kristen (2Betydning og bruk
- i samsvar med den kristne læren
Eksempel
- få en kristelig oppdragelse;
- vise et kristelig sinnelag
- brukt som substantiv:
- de kristelige i bygda
- som fremmer den kristne lære
Eksempel
- en kristelig organisasjon
Eksempel
- oppføre seg på kristelig vis