Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kriger

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som deltar eller har deltatt i krig eller annen voldelig konflikt;
    soldat
    Eksempel
    • krigere i kamp;
    • de kjempet mot krigere fra terrorgruppa
  2. person som kjemper hardt for en sak
    Eksempel
    • de gamle krigerne mot politivold

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel
Eksempel
  • mange av væringene var svensker

stridsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mann som kjemper (ivrig) for noe
  2. eldre betegnelse for kriger (1)

rustet til tennene

Betydning og bruk

(egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet;
Sjå: tann

bojar

substantiv hankjønn

Uttale

bojaˊr

Opphav

av russisk bojarin ‘fornem herre, kriger’

Betydning og bruk

medlem av den gamle russiske adelen

krigshistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. historisk framstilling av kriger og krigshandlinger
    Eksempel
    • dramatiske episoder i den norske krigshistorien
  2. fortelling om opplevelser fra krig
    Eksempel
    • lytte til soldatenes krigshistorier

einherje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einheri, flertall einherjar, opprinnelig ‘de som hører til samme hær’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: fallen kriger som er kommet til Valhall