Bokmålsordboka
kriger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kriger | krigeren | krigere | krigerne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- person som deltar eller har deltatt i krig eller annen voldelig konflikt;soldat
Eksempel
- krigere i kamp;
- de kjempet mot krigere fra terrorgruppa
- person som kjemper hardt for en sak
Eksempel
- de gamle krigerne mot politivold