Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

kran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’

Betydning og bruk

  1. innretning til å løfte og flytte (forholdsvis) tunge ting med
  2. mekanisme til å åpne og stenge vannrør, gassrør og lignende med
    Eksempel
    • krana på badet drypper

Faste uttrykk

  • stenge kranene
    • stenge tilførselen av noe
      • stenge kranene for utbetalinger
    • avslutte alkoholservering
      • utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett

stenge kranene

Betydning og bruk

Se: kran
  1. stenge tilførselen av noe
    Eksempel
    • stenge kranene for utbetalinger
  2. avslutte alkoholservering
    Eksempel
    • utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett

kranbjelke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rørlig kranarm på skinnegående kran (1)

kranfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som styrer en (større) kran (1)

kupling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke til å ha mellom slanger og rør, for eksempel mellom vannslange og kran eller mellom to slanger

stubbebryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trefotet kran med håndvinsj til å dra opp stubber og røtter med

strikkhopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vågestykke som består i å hoppe ut fra en høy bru, kran eller lignende fastspent i en lang og kraftig strikk

stoppekran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stoppe (2

Betydning og bruk

kran til å stenge av ledning for vann, gass og lignende

kaldtvannskran, kaldtvasskran, kaldvatnkran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kran (2) med kaldt vann i

vannkran, vasskran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kran (2) på vannrør
Eksempel
  • skru igjen vannkrana