Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

klokkeslett

substantiv intetkjønn

Opphav

av klokke (1 og slett (1; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

tidspunkt, oppgitt i timer og minutter
Eksempel
  • ved hvilket klokkeslett kommer du?
  • notere ned klokkeslettet;
  • undersøke at dato og klokkeslett stemmer

vekterrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rop fra en vekter (1) om klokkeslett og vindretning eller om brann

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
    Eksempel
    • jobbe som vekter

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

stille klokka etter noe/noen

Betydning og bruk

vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt;
Se: stille
Eksempel
  • jeg kan stille klokka etter toget;
  • vi kan stille klokka etter når han står opp

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

slett 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. timetall på ur, markert ved slag;
    tid;
    jamfør klokkeslett
  2. presis
    Eksempel
    • ved tolv slett

frøken Ur

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
Se: ur

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur

telefonur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 som en kunne ringe til for å få vite gjeldende klokkeslett;
jamfør frøken Ur