Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

klinker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klingende murstein’

Betydning og bruk

hardbrent teglstein;
klink (1, 1)
brente kuler som brukes i produksjon av sement;
klink (1, 2)

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
Eksempel
- klinke fast noe;
- klinke sammen jernplater
slå, støte eller sparke hardt
Eksempel
- klinke til noen;
- de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

klinke til
gjøre en helhjertet innsats;
slå til, sette fart
klinke til fra start;
klinke til med ny banerekord

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (

Betydning og bruk

slå glass (lett) sammen under skåling
Eksempel
- klinke med noen;
- de klinket og drakk
spille med klinkekuler

klink 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hardbrent teglstein;
klinker (1)
brente kuler som brukes i produksjon av sement;
klinker (2)

klink 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klink 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det å gi klinkende lyd
Eksempel
- skåle med et lite klink
lek der en kaster klinkekuler
Eksempel
- spille klink

klinke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

håndtak på dør, port eller lignende;

Eksempel

vri på klinken til døra

klinkerbetong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett betong som er laget med tilslag ( av klinker (2)