Bokmålsordboka
klinke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klinke | klinker | klinka | har klinka | klink! |
| klinket | har klinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klinka + substantiv | klinka + substantiv | den/det klinka + substantiv | klinka + substantiv | klinkende |
| klinket + substantiv | klinket + substantiv | den/det klinkede + substantiv | klinkede + substantiv | |
| den/det klinkete + substantiv | klinkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med klinge (2Betydning og bruk
- slå glass (lett) sammen under skåling
Eksempel
- klinke med noen;
- de klinket og drakk
- spille med klinkekuler