Bokmålsordboka
klinker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en klinker | klinkeren | klinkerklinkere | klinkerne |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘klingende murstein’Betydning og bruk
- hardbrent teglstein;
- brente kuler som brukes i produksjon av sement;