Bokmålsordboka
klink 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klink | klinken | klinker | klinkene |
Betydning og bruk
- hardbrent teglstein;
- brente kuler som brukes i produksjon av sement;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klink | klinken | klinker | klinkene |