Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klemte

verb

Opphav

gjennom svensk klämta, fra gammelsvensk klemp ‘klokkekolv’; beslektet med klepp og klamp

Betydning og bruk

slå korte slag med kolven mot en klokke;

Eksempel

trikken klemtet

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
- klemme noe flatt;
- klemme fingeren i dørsprekken;
- skoen klemmer
gi en klem (1)
Eksempel
- kysse og klemme
presse (2, 1) i en viss retning;
sprenge (6)
Eksempel
- klemme seg fram;
- klemme seg sammen
tynge (2), knuge (2)
Eksempel
- noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

klemme i vei
sette i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
1. sette i gang for fullt
2. slå til noen

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (

Betydning og bruk

stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
Eksempel
- klærne tyter ut av kofferten
piple eller sive ut
Eksempel
- han klemte på bæret så saften tøt ut
snakke i ett sett;
mase (2, 3), gnåle (1)
Eksempel
- hun tøt gjennom hele filmen;
- hva tyter du etter;
- han har tytt om dette siden jul

klemt

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

klingende lyd

Eksempel

et klemt av ringeklokka

- klokkeklemt