Artikkelside

Bokmålsordboka

klemte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å klemteklemterklemtahar klemtaklemt!
klemtethar klemtet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
klemta + substantivklemta + substantivden/det klemta + substantivklemta + substantivklemtende
klemtet + substantivklemtet + substantivden/det klemtede + substantivklemtede + substantiv
den/det klemtete + substantivklemtete + substantiv

Opphav

gjennom svensk klämta, fra gammelsvensk klemp ‘klokkekolv’; beslektet med klepp og klamp

Betydning og bruk

slå korte slag med kolven mot en klokke;
Eksempel
  • trikken klemtet