Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
30 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
kile
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kile
(
1
I)
Betydning og bruk
drive inn en kile i noe
;
feste med kiler
Faste uttrykk
kile seg fast
sette seg fast
bussen kilte seg fast under brua
kile seg inn
trenge seg inn
hun klarte å kile seg inn blant de fem beste
Artikkelside
kile
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kitla
Betydning og bruk
berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
Eksempel
kile
noen under armene
framkalle en følelse av uro
Eksempel
det
kiler
i magen
Artikkelside
kile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kil
Betydning og bruk
redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall
eller lignende
med en
egg
(
1
I
, 1)
i den ene enden
;
blei
(
2
II)
Eksempel
dele steinblokker med
kiler
;
feste øksa til skaftet med en
kile
i overført betydning: noe som skiller
Eksempel
slå en kile inn i idyllen
noe som er formet som et trekantet stykke
Eksempel
sy inn en
kile
i kjolelivet
;
eiendommen dannet en
kile
mellom elva og veien
bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
skrifttegn i
kileskrift
Artikkelside
kilen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
kile
(
3
III)
Betydning og bruk
følsom overfor kiling
Eksempel
være
kilen
under føttene
i overført betydning
:
kilden
Eksempel
saken er kilen
Artikkelside
låse seg
Betydning og bruk
Se:
låse
sette seg fast
;
kile seg fast
Eksempel
kjeven låste seg
;
bilen bråbremset så hjulene låste seg
bli stående fast
;
binde seg
Eksempel
forhandlingene har låst seg
;
jeg vil ikke
låse
meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside
tvinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þvinga
Betydning og bruk
presse, skyve eller bøye med fysisk makt
Eksempel
tvinge
inn en kile
;
han tvang opp døra
få noen til å gjøre noe mot hens vilje eller ønske
;
bruke
tvang
;
jamfør
tvingende
og
tvungen
Eksempel
tvinge
barna til å spise opp
;
forholdene tvang landsungdommen til byene
;
hun tvang seg til å le
få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
Eksempel
tvinge fram et svar
;
de tvang avgjørelsen gjennom
;
de tvinger folk til å tilstå
Faste uttrykk
tvinge noen i kne
presse noen til å gi seg
regjeringen er tvunget i kne
tvinge seg fram
være umulig å hindre
reformen vil
tvinge
seg fram
tvinge under seg
ta makt over
;
legge under seg
tvinge
under seg et land
Artikkelside
plugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘tapp’
Betydning og bruk
nagle, pinne, kile
eller lignende
, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
som etterledd i ord som
bananplugg
ekspansjonsplugg
teltplugg
tettvokst person (særlig gutt eller mann)
Eksempel
gutten var en kraftig
plugg
tennplugg
støpsel
Faste uttrykk
tenne på alle pluggene
bli eitrende sint
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnakki
Betydning og bruk
baksiden av halsen
Eksempel
være stiv i nakken og skuldrene
;
kile noen i
nakken
som etterledd i ord som
tyrenakke
øverste del av ryggen
Eksempel
de gikk med bøyd nakke og sa ingenting
;
ta skiene på
nakken
bakre del av noe som minner om en
nakke
(1)
, for eksempel bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få noen på nakken
få noen etter seg
;
få med noen å gjøre
hun har fått politiet på nakken
ha øyne i nakken
være svært påpasselig
kaste med nakken
være overlegen
knekke nakken
ta på seg mer enn en greier
sette seg mål som andre har knekt nakken på
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta seg selv i nakken
ta seg sammen
Artikkelside
låse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
læsa
Betydning og bruk
stenge, feste eller sikre noe med
lås
(1)
Eksempel
låse
døra
;
porten blir låst kl. 22
;
hun låser alltid sykkelen
brukt som
adjektiv
en låst mobilskjerm
lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av
lås
(1)
Eksempel
hun
låser
ham ut av leiligheten
;
vaktmesteren låste dem inn
;
han låste seg ute
;
låse
ned papirene i en skuff
Faste uttrykk
låse opp
åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
låse opp døra
;
låse opp telefonen med fingeravtrykk
låse seg
sette seg fast
;
kile seg fast
kjeven låste seg
;
bilen bråbremset så hjulene låste seg
bli stående fast
;
binde seg
forhandlingene har låst seg
;
jeg vil ikke
låse
meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside
kløyve
,
kløve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kljúfa
Betydning og bruk
dele i to med øks, kile
eller lignende
Eksempel
kløyve
ved
;
kløyve en kubbe til småflis
stykke opp i flere deler
;
skille
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Eksempel
landet var kløyvd av fjorder
;
øya ligger midt i elva og kløyver den
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i overført betydning: skape
splittelse
Eksempel
saken kløyver bygdesamfunnet
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på
-e
eller
-a
avhengig av om ordet er et
jamvektsord
eller
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si
‘å væra’
, men
‘å skrive’
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100