Avansert søk

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

substantiv hankjønn

kandidaˊt

fra latin ‘hvitkledd’

person som søker stilling eller stiller til politisk valg
Eksempel
- det var fire kandidater til sjefsstillingen
- - motkandidat
  - ordførerkandidat
person med eksamen fra høyere utdanning;
jamfør cand.
- - doktorkandidat
person som skal ta eksamen
- - eksamenskandidat

substantiv hankjønn eller hunkjønn

forelesning holdt som prøve av en kandidat til en akademisk ansettelse eller grad, særlig doktorgraden

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn

konkurrerende kandidat (1)

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn

fra latin; av ordinere

teologisk kandidat som skal ordineres

substantiv hankjønn

mulig person en kan inngå ekteskap med
Eksempel
- de ble ikke sett på som de beste ekteskapskandidatene
i overført betydning: mulig kandidat å slå seg sammen med
Eksempel
- banken har ikke mange ekteskapskandidater innenlands