Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopper’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kopperlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet

irre 1, eire

verb

Opphav

av irr

Betydning og bruk

avsette eller få irr
Eksempel
  • kjelen har irret;
  • kobberet på taket vil irre seg grønt nokså fort

irre 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

flakke planløst omkring

irrgrønn, eirgrønn

adjektiv

Betydning og bruk

  1. grønn av irr
    Eksempel
    • taket på katedralen er irrgrønt
  2. grønn som irr
    Eksempel
    • en irrgrønn hekk;
    • bilen hadde en irrgrønn farge

irrete, eiret, eirete, irret

adjektiv

Betydning og bruk

som er dekket av irr
Eksempel
  • en irrete plate av kobber;
  • fargen ligner irrete kobber