Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

impulsiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en impulsiv handling
  2. som handler etter plutselig innskytelse;
    som reagerer spontant på noe
    Eksempel
    • han er så impulsiv

umiddelbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. svært nær i tid eller rom;
    uten opphold eller mellomledd;
    Eksempel
    • filmen fulgte umiddelbart etter foredraget;
    • den umiddelbare reaksjonen var positiv;
    • våre umiddelbare omgivelser
    • brukt som adverb:
      • reisen var umiddelbart forestående;
      • arbeidet ble stanset umiddelbart;
      • tiltak må settes inn umiddelbart
  2. som oppstår brått og plutselig;
    Eksempel
    • en umiddelbar latter;
    • få en umiddelbar reaksjon
  3. lett å forstå;
    Eksempel
    • et åpent og umiddelbart vesen;
    • stykket har noen partier som er mer umiddelbare enn andre

Faste uttrykk

  • i umiddelbar nærhet
    rett i nærheten av;
    like inntil
    • sitte i umiddelbar nærhet av hverandre;
    • kafeen ligger i umiddelbar nærhet til togstasjonen

ubevisst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
    Eksempel
    • et ubevisst ønske
  2. Eksempel
    • ubevisste handlinger
    • brukt som adverb:
      • småbarn handler ubevisst

Faste uttrykk

  • det ubevisste
    del av følelseslivet som en ikke kan erkjenne, og som derfor ikke blir kontrollert av vilje og forstand
    • fortrenge følelsene til det ubevisste

ureflektert

adjektiv

Betydning og bruk

preget av manglende refleksjon (2);
ikke reflektert;
Eksempel
  • ha en ureflektert holdning;
  • ureflekterte mennesker

spontan

adjektiv

Opphav

fra latin, av sponte ‘frivillig’

Betydning og bruk

  1. som ikke er planlagt;
    plutselig, brå
    Eksempel
    • spontane reaksjoner;
    • vekke spontan latter;
    • få spontan applaus
  2. om person: impulsiv (2)
    Eksempel
    • spontane mennesker
  3. som skjer av seg selv
    Eksempel
    • en spontan abort

lettbevegelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er enkel å bevege
  2. Eksempel
    • ha et lettbevegelig sinn;
    • hun er lettbevegelig av natur

impulsivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være impulsiv (2)