Bokmålsordboka
impulsivitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en impulsivitet | impulsiviteten | impulsiviteter | impulsivitetene |
Betydning og bruk
det å være impulsiv (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en impulsivitet | impulsiviteten | impulsiviteter | impulsivitetene |