Bokmålsordboka
ubevisst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubevisst | ubevisst | ubevisste | ubevisste |
Betydning og bruk
- som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
Eksempel
- et ubevisst ønske
- som substantiv:
Eksempel
- småbarn handler ubevisst
Faste uttrykk
- det ubevisstedel av følelseslivet som en ikke kan erkjenne, og som derfor ikke blir kontrollert av vilje og forstand
- fortrenge følelsene til det ubevisste