Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
533 treff

Bokmålsordboka 533 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
Artikkelside

snø igjen

Betydning og bruk

bli fylt med eller dekket av snø;
Se: snø
Eksempel
  • skisporet var snødd igjen
Artikkelside

snøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  2. noe til å snøre (2, 1) igjen med
    Eksempel
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • dette har elevene god snøring på;
    • foreldrene mine har faktisk ikke snøring
Artikkelside

snørestøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

støvel eller støvlett med lisser til å snøre igjen
Artikkelside

snøresko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko med lisser til å snøre igjen
Artikkelside

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

  1. dra eller trekke sammen med tråd, snor eller lignende;
    Eksempel
    • snøre støvlene sine;
    • snøre på seg skiskoene;
    • snøre sekken og gå
  2. i overført betydning: gjøre trangere;
    innsnevre, stenge
    Eksempel
    • hun kjente at brystet snørte seg sammen i redsel;
    • politiet vil nå snøre nettet sammen om de mistenkte;
    • nettet snører seg stadig tettere rundt politikeren

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne ved å løse på bånd
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv
Artikkelside

snø 2

verb

Opphav

norrønt snjóva

Betydning og bruk

falle nedbør i form av snø (1, 1)
Eksempel
  • det snødde tett og jevnt;
  • det har snødd i hele dag

Faste uttrykk

  • snø igjen
    bli fylt med eller dekket av snø
    • skisporet var snødd igjen
  • snø inne
    bli isolert av sterkt snøfall
    • de snødde inne på hytta
  • snø ned
    bli dekket av snø
    • hytta var helt snødd ned
Artikkelside

termoplastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

av termo- og plastisitet

Betydning og bruk

det at et materiale blir mykt og lar seg forme når det blir varmet opp, og at det stivner igjen uten at det har skjedd en kjemisk endring
Artikkelside

ete seg innpå

Betydning og bruk

Se: ete
  1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
    Eksempel
    • konkurrenten åt seg innpå
  2. ta over areal
    Eksempel
    • bebyggelsen eter seg innpå naturen
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside