Avansert søk

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

havne 1

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i havn’; av havn (

Betydning og bruk

komme (til eller på), ende, lande

Eksempel

hun havnet i Bergen som forretningskvinne;
kjøre utfor veien og havne på sykehus;
havne på hodet i grøfta;
havne langt nede på resultatlista

hamne, havne 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

beite (2
ha på beite, la beite

forsmedelig

adjektiv

Opphav

beslektet med forsmedelse og forsmå; av foreldet forsmede

Betydning og bruk

nedverdigende, skjendig, skammelig
Eksempel
- havne i en forsmedelig situasjon;
- forsmedelig undertrykking
bitter (2, 4), ergerlig (1)
Eksempel
- et forsmedelig nederlag;
- en forsmedelig skuffelse

ulvekjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn på ulv

Eksempel

havne i ulvekjeften

ulune

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lune (

Betydning og bruk

dårlig humør

Eksempel

havne i ulune

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;

Se: ryke

Eksempel

det røk opp i en voldsom krangel

forville seg

Betydning og bruk

gå seg bort, fare vill (1);
havne på feil sted
Eksempel
- elgen forvillet seg inn på golfbanen;
- vi forvillet oss inn på bøttekottet;
- hun forvillet seg inn i et ekteskap
om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
Eksempel
- plantene forviller seg fra hagene

på defensiven

Betydning og bruk

i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;

i forsvarsposisjon;

Eksempel

være på defensiven;
havne på defensiven i debatten;
tvinge motstanderen over på defensiven

falle blant røvere

Betydning og bruk

komme i dårlig selskap;

havne blant folk som utnytter en;

på folkemunne

Betydning og bruk

i folks sladder
Eksempel
- havne på folkemunne
i vanlig omtale
Eksempel
- på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’

Resultater per side: