Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

havne 1

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i havn’; av havn (1

Betydning og bruk

komme (til eller på), ende, lande
Eksempel
  • hun havnet i Bergen som forretningskvinne;
  • kjøre utfor veien og havne på sykehus;
  • havne på hodet i grøfta;
  • havne langt nede på resultatlista

havne 2, hamne

verb

Opphav

av havn (2

Betydning og bruk

  1. ha på beite, la beite

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Sjå: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel

forville seg

Betydning og bruk

Sjå: forville
  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene

på defensiven

Betydning og bruk

i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
Sjå: defensiv
Eksempel
  • være på defensiven;
  • havne på defensiven i debatten;
  • tvinge motstanderen over på defensiven

falle blant røvere

Betydning og bruk

komme i dårlig selskap;
havne blant folk som utnytter en;
Sjå: røver

på folkemunne

Betydning og bruk

Sjå: folkemunn
  1. i folks sladder
    Eksempel
    • havne på folkemunne
  2. i vanlig omtale
    Eksempel
    • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’

gå i klinsj

Betydning og bruk

Se: klinsj
  1. om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
  2. havne i konflikt med noen
    Eksempel
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen

komme i bakleksa

Betydning og bruk

bli liggende etter i arbeid, utvikling eller lignende;
Eksempel
  • næringen kan komme i bakleksa;
  • havne i en sportslig baklekse

asfaltkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant eller liten dump der et asfaltert område slutter
Eksempel
  • havne utenfor asfaltkanten med et av hjulene på bilen