Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden

hauge

verb

Betydning og bruk

legge eller samle i en haug eller dunge
Eksempel
  • han hauget opp klærne på gulvet

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    hope (1 seg opp;
    samle seg opp
    • papirene hauger seg opp

iskoss

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør koss

Betydning og bruk

haug av sammenfrosne isstykker

muge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt múgi

Betydning og bruk

dunge, haug eller såte av for eksempel høy eller møkk

mørje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mølje

Betydning og bruk

  1. haug med aske eller glør
  2. myk masse;
    rotete blanding;
    Eksempel
    • en mørje med folk

lunne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lunn

Betydning og bruk

  1. stabel av tømmer som senere skal transporteres videre
  2. fast lag eller tett haug av høy eller annet fôr

kule 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kule (2

Betydning og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekster i;
  2. haug av lagrede rotvekster på friland

hol 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Betydning og bruk

lav haug (1) i myr eller på flate

hope seg opp

Betydning og bruk

samle seg til en haug;
bli (for) mye;
Se: hope
Eksempel
  • snøen hopet seg opp;
  • arbeidet hopet seg opp mens hun var syk

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille seg ut fra hopen;
    • en hel hop med folk

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle sammen
    • vi mønstret av alle i hop
  • den gemene hop
    den store masse;
    folk flest
  • i hop
    i sammen
    • budsjettet går ikke i hop;
    • bare så vidt henge i hop;
    • koke i hop en historie;
    • sige i hop;
    • sanke i hop
  • til hope
    sammen
    • komedie og tragedie vandrer til hope