Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden
Artikkelside

hauge

verb

Betydning og bruk

legge eller samle i en haug eller dunge
Eksempel
  • han hauget opp klærne på gulvet

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    hope (1 seg opp;
    samle seg opp
    • papirene hauger seg opp
Artikkelside

fillehaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
Artikkelside

tårne

verb

Betydning og bruk

lage stor haug;
stable
Eksempel
  • tårne opp en haug med dokumenter

Faste uttrykk

  • tårne seg opp
    bli mange;
    hope seg opp
    • problemene tårnet seg opp
Artikkelside

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning1 og 2, av norrønt stǫpull i betydning 3; samme opprinnelse som støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug
    Eksempel
    • en stabel med planker, aviser
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
Artikkelside

skraphaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug eller dynge med bortslengt skrap

Faste uttrykk

  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • kaste på skraphaugen
    kassere, vrake
Artikkelside

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

  1. i fellesskap, med hverandre
    Eksempel
    • bo sammen;
    • arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • snakke sammen;
    • sitte tett sammen;
    • gå sammen om noe;
    • ha barn sammen;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • veien binder bygdene sammen
  2. i gruppe eller flokk
    Eksempel
    • stimle sammen;
    • flokke seg sammen
  3. mot hverandre
    Eksempel
    • slå hendene sammen;
    • bilene støtte sammen
  4. i haug, i en masse
    Eksempel
    • flyte sammen;
    • rote sammen papirene;
    • samle sammen restene;
    • snøen var føket sammen
  5. i hop
    Eksempel
    • brette tommestokken sammen;
    • slå sammen en bok;
    • sette sammen delene;
    • spikre sammen noen fjøler;
    • legge sammen to tall;
    • dikte sammen en historie;
    • navnene deres nevnes alltid sammen

Faste uttrykk

  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • blande sammen
    • røre sammen
      • blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
    • forveksle
      • folk blander sammen de to navnene
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende
      • pakke sammen utstyret
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • de har gått konkurs og pakket sammen
  • stå sammen
    være samlet;
    gjøre felles sak
  • sønder og sammen
    fullstendig ødelagt
    • byen er bombet sønder og sammen;
    • laget ble slått sønder og sammen;
    • synspunktet kritiseres sønder og sammen
  • ta seg sammen
    stramme seg opp
  • til sammen
    i det stor og hele;
    alt i alt
    • det blir til sammen 800 kroner
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  2. knaus, haug, fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll
Artikkelside
Side 1 av 8