Bokmålsordboka
velte 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en velte | velten | velter | veltene |
| hunkjønn | ei/en velte | velta | ||
Opphav
av velte (2Betydning og bruk
- noe som har veltet eller er lagt i haug
Eksempel
- en velte med jord
- som etterledd i ord som
- rotvelte
- tømmervelte