Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

fullrigget, fullrigga

adjektiv

Opphav

jamfør rigge

Betydning og bruk

om mast: som har undermast, mersestang og bramstang med rigger
om fartøy: som har fullriggede master
i overført betydning: fullt utrustet
Eksempel
- en konsert med fullrigget symfoniorkester

fullrigger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seilskip med minst tre fullriggede master
stor og oppstaset kvinne, ofte i vide og flagrende klær

brigg

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk forkorting for brigantine, fra italiensk brigantino ‘sjørøverskip’ av brigante ‘røver’; beslektet med brigade

Betydning og bruk

seilskip med to fullriggede master