Bokmålsordboka
brigg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brigg | briggen | brigger | briggene |
Opphav
engelsk forkorting for brigantine, fra italiensk brigantino ‘sjørøverskip’ av brigante ‘røver’; beslektet med brigadeBetydning og bruk
seilskip med to fullriggede master