Bokmålsordboka
brigade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brigade | brigaden | brigader | brigadene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk brigata; av middelalderlatin briga ‘strid’Betydning og bruk
- operativ hæravdeling som er sammensatt av flere bataljoner med støtteavdelinger
Eksempel
- delta i en internasjonal brigade i et konfliktområde
- organisert samling av mennesker som arbeider for en sak
Eksempel
- en brigade av frivillige programmerere