Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

frokost

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tidlig måltid’

Betydning og bruk

  1. måltid tidlig på dagen;
    dagens første måltid
    Eksempel
    • spise en lett frokost;
    • få havregryn til frokost
  2. tid på dagen da en spiser frokost (1);
    på morgenen
    Eksempel
    • de banket på døra rundt frokost

Faste uttrykk

  • kontinental frokost
    lett morgenmåltid, vanligvis med ristet brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffe eller te og jus
Artikkelside

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger
Artikkelside

havregryn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. avskallet havrekorn;
    jamfør gryn (1)
  2. flatt og ofte dampet gryn (1) av havre
    Eksempel
    • han spiste havregryn med melk til frokost
Artikkelside

vanemenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som lever et regelmessig liv med faste vaner
Eksempel
  • jeg er et vanemenneske som spiser det samme til frokost hver dag
Artikkelside

drabelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘fortreffelig, betydelig’; beslektet med drepe

Betydning og bruk

Eksempel
  • en drabelig frokost;
  • en drabelig innsats
  • brukt som adverb
    • kjempe drabelig
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    3. gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    2. ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

kontinental frokost

Betydning og bruk

lett morgenmåltid, vanligvis med ristet brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffe eller te og jus;
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

kontinental

adjektiv

Betydning og bruk

som tilhører eller angår fastlandet, særlig det europeiske

Faste uttrykk

  • kontinental frokost
    lett morgenmåltid, vanligvis med ristet brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffe eller te og jus
  • kontinentalt klima
    tørt klima;
    innlandsklima
    • Ungarn har et kontinentalt klima
Artikkelside