Avansert søk

2539 treff

Bokmålsordboka 2539 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk (2

Betydning og bruk

  1. romansk språk hovedsakelig brukt i Frankrike og Canada og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Eksempel
    • boka er oversatt fra fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • ta fransk;
    • hun har problemer med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk fransch; beslektet med franker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Frankrike og franskmenn
    Eksempel
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjelder språket og faget fransk (1
    Eksempel
    • et fransk ord;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    kort visitt
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Betydning og bruk

  1. forsterkning rundt luker og lignende på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

petimeter

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

av fransk petit maître ‘laps’

Betydning og bruk

pirkete og svært nøyaktig person;

pedant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk ‘skolemester’, fra italiensk; beslektet med pedagog

Betydning og bruk

pirkete og nøyaktig person;

tuff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; av latin tofus

Betydning og bruk

  1. porøs bergart av avleiret vulkansk aske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt av vann

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; beslektet med latin tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

  1. knollformet, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakende;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som blant annet brukes i konfekt

telegrafist

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har til yrke å betjene en telegraf (1);
person som sender og mottar telegram

telegrafi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør telegraf

Betydning og bruk

om eldre forhold: (framgangsmåte for) fjernoverføring av budskap ved hjelp av signaler

telegraf

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av tele- og -graf

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: apparat til fjernoverføring av budskap ved hjelp radiosignaler eller gjennom kabler
    Eksempel
    • trådløs telegraf;
    • det tikket inn med meldinger på telegrafen
  2. om eldre forhold: sted med utstyr for å sende og motta telegram;