Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
fornuftig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med fornuft
;
som det er fornuft i
;
klok
(1)
,
hensiktsmessig
,
vettig
Eksempel
et
fornuftig
forslag
;
det var
fornuftig
av deg
;
jeg fikk ikke ett
fornuftig
ord ut av henne
;
en
fornuftig
framgangsmåte
;
de fant det
fornuftigst
å fordufte
Artikkelside
veslevoksen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om barn: (altfor) fornuftig
;
fremmelig
,
snusfornuftig
brukt som
adverb
:
snakke veslevoksent
Artikkelside
nøktern
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’,
trolig
fra
latin
nocturnus
‘nattlig’
Betydning og bruk
rolig
(4)
,
sindig
(1)
Eksempel
en
nøktern
person
;
hun er nøktern og praktisk
objektiv
(
2
II)
,
saklig
Eksempel
en
nøktern
framstilling av en sak
fornuftig
,
realistisk
Eksempel
et
nøkternt
budsjett
brukt som adverb:
leve nøkternt
enkel
(2)
Eksempel
nøktern standard
brukt som adverb:
huset var svært
nøkternt
innredet
edru
,
edruelig
(1)
Eksempel
han holdt seg
nøktern
i to uker
Artikkelside
skjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
skjell
(
3
III)
Betydning og bruk
fornuftig
,
rimelig
Eksempel
uten
skjellig
grunn
;
det var
skjellig
grunn til mistanke
brukt
som adverb
:
tydelig
,
klar
(
1
I)
Eksempel
jeg hørte så
skjellig
at noen snakket
Artikkelside
skjell
3
III
substantiv
intetkjønn
Opphav
norrønt
skil
Betydning og bruk
skjønn, forstand
;
hederlig oppførsel
Faste uttrykk
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin
;
fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gjøre skjell for seg
gjøre nytte for seg
hun har jobbet hardt for å gjøre skjell for seg
komme til skjells år og alder
bli voksen (og fornuftig)
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
danke
;
beslektet
med
takk
(
1
I)
og
tykke
(
3
III)
Betydning og bruk
det å
tenke
(1)
;
tankevirksomhet
Eksempel
klarne tankene
;
komme i dype tanker
;
tankene gikk i alle retninger
;
ha noe i tankene
noe man tenker på
;
forestilling i bevisstheten
Eksempel
ha flere tanker i hodet samtidig
;
det var en fornuftig tanke
;
bli kvalm bare av tanken på mat
;
tanken slo ned i henne
;
leke med tanken
måte å tenke om noe på
;
oppfatning
(2)
,
idé
(4)
,
formening
Eksempel
tenke gamle tanker
;
hvem har satt deg på den tanken?
ha høye tanker om seg selv
;
våre innerste tanker
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
Eksempel
den menneskelige
tanke
;
tankens begrensninger
;
la tanken være fri
plan
(
1
I
, 3)
,
hensikt
Eksempel
ha tanker om å legge opp
;
selv om det ble en fiasko, var tanken god
;
hva var tanken bak vedtaket?
medfølende
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
hensyn
(2)
,
omtanke
(2)
Eksempel
uten å ofre sine medmennesker en tanke
;
sende en tanke til de som trenger det
Faste uttrykk
en tanke
lite grann
;
en smule
filmen var en tanke kjedelig
;
buksa er en
tanke
for stor
falle i tanker
være åndsfraværende
få ut av tankene
slutte å tenke på noe eller noen
han sliter med å få problemet ut av tankene
med tanke på
når det gjelder
Artikkelside
smekke til
Betydning og bruk
slå til
;
våge
(2)
;
Se:
smekke
Eksempel
det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside
bak mål
Betydning og bruk
fjernt fra noe fornuftig
;
dumt
;
Se:
mål
Eksempel
det han sier er dustete og bak mål
Artikkelside
komme til skjells år og alder
Betydning og bruk
bli voksen (og fornuftig)
;
Se:
skjell
Artikkelside
smekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
daske, slå
Eksempel
han smekker igjen døra
;
døra
smekket
igjen
;
hun smekket ham over fingrene
lage en klaskende og smellende lyd
Eksempel
smekke med tunga
Faste uttrykk
smekke til
slå til
;
våge
(2)
det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100