Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

forlegge

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. legge bort uten å finne igjen;
    Eksempel
    • forlegge nøklene sine;
    • papiret er blitt forlagt
  2. Eksempel
    • troppene ble forlagt i byen
  3. sørge for utgivelsen av bok eller lignende
    Eksempel
    • boka er forlagt på et stort forlag

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (2
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

forlag

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av forlegge

Betydning og bruk

bedrift som utgir bøker, tidsskrifter og lignende
Eksempel
  • starte et forlag;
  • hvilket forlag er boka kommet ut på?
  • utgi noe på eget forlag

forlegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av forlegge (2)

Betydning og bruk

sted for innkvartering av militært personell
Eksempel
  • området ble tidligere brukt som en tysk forlegning