Bokmålsordboka
forlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlegge | forlegger | forla | har forlagt | forlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forlagt + substantiv | forlagt + substantiv | den/det forlagte + substantiv | forlagte + substantiv | forleggende |
Opphav
fra lavtysk eller tysk; av for- (2Betydning og bruk
- legge bort uten å finne igjen;
Eksempel
- forlegge nøklene sine;
- papiret er blitt forlagt
Eksempel
- troppene ble forlagt i byen
- sørge for utgivelsen av bok eller lignende
Eksempel
- boka er forlagt på et stort forlag