Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forakte

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘ikke akte’

Betydning og bruk

ha lave tanker om, se ned på;

ringeakte, mislike

Eksempel

forakte svakhet;
forakte seg selv;
forakte sitt eget opphav

Faste uttrykk

ikke å forakte
ikke verst;
ganske god
litt søvn er ikke å forakte;
et godt måltid er ikke å forakte

Artikkelside

forakt

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk voracht

Betydning og bruk

følelse, tanke eller opptreden preget av mishag og motvilje;

ringeakt, antipati

Eksempel

ha forakt for;
være full av forakt;
vise forakt for retten;
alt som møtte henne, var taus forakt;
svare med forakt

Artikkelside

misantrop

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk, av misein ‘hate’ og anthropos ‘menneske’

Betydning og bruk

person som hater eller forakter mennesker;

menneskefiende, menneskehater;

motsatt filantrop

Artikkelside

drittkjerring, dritkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person av hunkjønn som en forakter;

jamfør dritt- (1)

Eksempel

forbanna drittkjerring!
hun oppførte seg som en skikkelig drittkjerring

Artikkelside

drittsekk, dritsekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ufin person som en forakter;

dritt (4)

Eksempel

du er en ordentlig drittsekk!
han beklaget for å ha oppført seg som en drittsekk

Artikkelside

menneskehater

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hater eller forakter mennesker;

menneskefiende, misantrop

Artikkelside

menneskefiende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hater eller forakter mennesker;

misantrop

Artikkelside

krapyl

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk ‘fyll, pakk’; fra latin crapula ‘rus’

Betydning og bruk

foraktelig person;
pøbel, slyngel, utskudd (1
Eksempel
- politiet fakket krapylene
gruppe av personer som en forakter;
pakk (2), ramp
Eksempel
- bydelens ramp og krapyl
liten unge
Eksempel
- ta med krapylet i butikken

Artikkelside