Bokmålsordboka
krapyl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krapyl | krapylet | krapyl | krapylakrapylene |
Opphav
gjennom fransk ‘fyll, pakk’; fra latin crapula ‘rus’Betydning og bruk
- foraktelig person;pøbel, slyngel, utskudd (1
Eksempel
- politiet fakket krapylene
- liten unge
Eksempel
- ta med krapylet i butikken