Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
67 treff
Bokmålsordboka
67
oppslagsord
flott
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flot
;
trolig
beslektet
med
flyte
Betydning og bruk
flat og jevn mark
;
skogløs flate
Artikkelside
flott
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flot
;
beslektet
med
flyte
Betydning og bruk
det å flyte
noe som flyter, særlig
flytholt
Faste uttrykk
på flott
om fartøy eller lignende: flytende
;
ikke på grunn
Artikkelside
flott
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
nederlandsk
vlot
‘svømmende’
Betydning og bruk
som flyter fritt
;
flytende
Eksempel
få skipet
flott
Artikkelside
flott
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
flott
(
3
III)
Betydning og bruk
som ser svært fin ut
;
vakker
(1)
,
elegant
(1)
,
praktfull
Eksempel
en flott figur
;
flotte byggverk
brukt som
adverb
kle seg flott
;
det gikk flott
overdådig
,
luksuriøs
Eksempel
ha flott vaner
brukt som
adverb
leve flott
med gode resultater eller prestasjoner
;
som er bra eller vellykket
;
utmerket
,
glimrende
Eksempel
en flott prestasjon
;
et flott arrangement
;
han har en flott sangstemme
brukt som adverb
de spilte flott under hele konserten
Artikkelside
flotte
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
flotte seg
spandere på seg
;
leve raust
;
briljere (med)
flotte seg med dyre konsertbilletter
;
flotte seg med merkeklær
Artikkelside
storverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
dåd
(2)
som det går gjetord om
;
stordåd
Eksempel
øve
storverk
stort, flott bokverk
Eksempel
storverket
om Norges bygder kommer nå
Artikkelside
storveies
,
storveges
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etterleddet av
vei
med
betydning
‘måte’
Betydning og bruk
som er svært bra
;
storartet, flott
Eksempel
været var
storveies
Artikkelside
stormannsgalskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ville gi inntrykk av at en har bedre råd enn en i virkeligheten har
Eksempel
å kjøpe så flott bil er et utslag av
stormannsgalskap
folkelig betegnelse for
megalomani
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
av betydelig utstrekning eller omfang
;
diger, dryg, svær
;
motsatt
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Eksempel
store
hus
;
vokse seg
stor
og sterk
;
være
stor
for alderen
;
en
stor
by
;
de største landene i verden
;
en
stor
flokk
;
en
stor
familie
;
et
stort
smil
som gjør mye av seg
;
betydelig
,
omfattende
Eksempel
en
stor
bedrift
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
tjene
store
penger
;
en
stor
del av innbyggerne
;
stor
forskjell
;
i
stor
målestokk
;
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
ikke spise
stort
brukt
som adverb
:
hun gledet seg
stort
over suksessen
;
glede seg
stort
til noe
;
dominere
stort
brukt som
substantiv
kjøpe inn i
stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
et beløp,
stort
kr 45 000
;
huset er 104 m
2
stort
viktig
,
vesentlig
(1)
Eksempel
tidens
store
politiske spørsmål
;
det
store
spørsmål er…
;
en
stor
dag
;
trekke opp de
store
linjene
;
i
store
trekk
;
arbeide for større rettferdighet
;
en
stor
glede
;
en
stor
sorg
;
med største fornøyelse
høy
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
store
tanker om noen eller noe
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Eksempel
bruke
store
ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
dyktig, berømt
Eksempel
en
stor
vitenskapsmann
;
en
stor
idrettsutøver
;
en av våre største skuespillere
brukt som
substantiv
det blir nok noe
stort
av henne
overmodig
Eksempel
være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
du er en
stor
tosk
;
han var en
stor
unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
ikke være
stort
vant
;
holde et
stort
selskap
full, hel
Eksempel
den
store
kjærligheten
;
det
store
tomrom
ikke
smålig
(1)
Eksempel
være
stor
nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse
eller lignende
Eksempel
du
store
Gud!
du store verden!
du
store
min!
Faste uttrykk
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer
;
nesten bare
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer
;
være mild og overbærende
se
stort
på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene
;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke
sammen
;
snakke med hverandre
;
snakke på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
politikeren snakker til hele landet
irettesette
det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100