Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine;
  • en av de flinkeste i klassen;
  • bli flinkere til å si ifra

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

  1. foreldet: flinkeste elev;
    motsatt fuks (3)
    Eksempel
    • like skoleflink som skolens duks;
    • holde på sin posisjon som duksen
  2. i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
    Eksempel
    • Kroatia har lenge vært duksen;
    • norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping