Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven

felle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opprinnelig ‘en som en har lagt sin eiendom sammen med’

Betydning og bruk

person som en har eller gjør noe sammen med

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Betydning og bruk

mektig, imponerende
Eksempel
  • et storfelt landskap

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

domfellelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (1, 1)

fjær 2, fjør 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær;
    • bilen kommer med nye støtdempere og fjærer
  2. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær

utfelle

verb

Betydning og bruk

få stoff som er oppløst i en væske, til å skille seg ut i fast form;
Eksempel
  • kalken utfelles og avleires i rørene

snare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt snara

Betydning og bruk

  1. forbudt innretning av tagl eller messingtråd til å fange småvilt i
    Eksempel
    • fange ryper og hare i snare;
    • sette snarer
  2. Eksempel
    • legge snarer for noen;
    • bli fanget i sin egen snare

trapper

substantiv hankjønn

Uttale

træp´per

Opphav

av engelsk trap ‘felle’

Betydning og bruk

nordamerikansk pelsjeger