fariseer
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom gresk; fra hebraisk ‘avsondret’Betydning og bruk
- på Jesu tid: jøde (1) som holdt strengt på Moseloven og tolkningen av den i den muntlige tradisjonen
Eksempel
- fariseere og skriftlærde
- selvrettferdig eller skinnhellig person