Artikkelside

Bokmålsordboka

jøde

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en jødejødenjøderjødene

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge