Bokmålsordboka
fariseer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fariseer | fariseeren | fariseere | fariseerne |
Opphav
gjennom gresk; fra hebraisk ‘avsondret’Betydning og bruk
- på Jesu tid: jøde (1) som holdt strengt på Moseloven og tolkningen av den i den muntlige tradisjonen
Eksempel
- fariseere og skriftlærde
- selvrettferdig eller skinnhellig person