Bokmålsordboka
selvrettferdig, sjølrettferdig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvrettferdig | selvrettferdig | selvrettferdige | selvrettferdige |
| sjølrettferdig | sjølrettferdig | sjølrettferdige | sjølrettferdige |
Betydning og bruk
rettferdig etter egen mening;