Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

erklære

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre klar’

Betydning og bruk

uttale offentlig;
fastslå formelt;
Eksempel
  • landet erklærte sin uavhengighet;
  • vedtaket ble erklært ugyldig;
  • erklære krig;
  • erklære seg uenig i noe

slå noen konkurs

Betydning og bruk

erklære person eller bedrift som betalingsudyktig, noe som fratar personen eller bedriften råderetten over formuen;
Sjå: konkurs

melde seg

Betydning og bruk

Sjå: melde
  1. (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
    Eksempel
    • melde seg som frivillig;
    • ni søkere har meldt seg;
    • de meldte seg til tjeneste
  2. vise seg, komme
    Eksempel
    • når behovet melder seg;
    • ty til vold når problemene melder seg

ta seieren på forskudd

Betydning og bruk

erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over;
Eksempel
  • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd

fraskrive seg

Betydning og bruk

erklære seg fri for;
hevde at enn ikke har;
Sjå: fraskrive
Eksempel
  • jeg fraskriver meg ethvert ansvar

bekjenne seg som

Betydning og bruk

åpent erklære at en er;
Sjå: bekjenne
Eksempel
  • bekjenne seg som kristen;
  • bekjenne seg som EU-tilhenger

sverge til

Betydning og bruk

erklære seg som tilhenger av, ha tro på (noe);
Sjå: sverge

slutte seg til

Betydning og bruk

slå følge med; erklære seg enig med, enig i;
Sjå: slutte

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. ansette i embete
    Eksempel
    • utnevne til rektor
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. spøk. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får