Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
781 treff
Bokmålsordboka
781
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýrr
Betydning og bruk
som koster mye
;
med høyt prisnivå
;
kostbar
Eksempel
jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil
;
det er
dyrt
å reise
;
ha et
dyrt
lån
;
det blir for
dyrt
;
alt blir
dyrere
;
verdens
dyreste
by
;
ha
dyre
vaner
;
du er jammen
dyr
i drift!
som koster en mye slit, lidelse eller lignende
Eksempel
det ble en
dyr
lærepenge for meg
brukt som
adverb
bøte
dyrt
for noe
;
han måtte betale
dyrt
for hovmodet sitt
som det er knapt med
;
dyrebar
Eksempel
dyre
dråper
;
hun har mange dyre minner om moren
hellig
Eksempel
Guds
dyre
navn
brukt som
adverb
love
dyrt
og hellig
Faste uttrykk
nå er gode råd dyre
nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
selge seg dyrt
kjempe innbitt (mot en overmakt)
bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
dy seg
holde seg, la være,
bare seg
jeg kunne ikke dy meg for å le
Artikkelside
varselfarge
,
varselsfarge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
iøynefallende farge hos dyr, særlig insekt
avstikkende farge på klær eller utstyr, brukt for å bli sett
Eksempel
høyrødt er en god varselfarge
;
et skilt i varselfarger
Artikkelside
varslingsplikt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plikt til å
varsle
(1)
om noe
Eksempel
bilister har varslingsplikt dersom de kjører på et dyr
Artikkelside
variabilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
variabel
(
2
II)
Betydning og bruk
det at noe varierer eller er variabelt
;
skiftende tilstand
Eksempel
de ulike målingene er bare utslag av naturlig variabilitet
i biologi
: det at en art plante eller dyr avviker fra en annen som tilhører samme art
Artikkelside
ull
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ull
Betydning og bruk
hår på
eller
av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
klippe ulla av sauen
som etterledd i ord som
alpakkaull
angoraull
lammeull
garn, stoff eller plagg som er laget av
ull
(1)
Eksempel
genseren er strikket i
ull
;
de anbefaler å kle seg med ull innerst
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner masse av hår, tråder
eller
fibrer som ligner på
ull
(1)
som etterledd i ord som
bomull
stålull
treull
Faste uttrykk
av samme ulla
av samme (tvilsomme) slaget
de to partiene er av samme ulla
mye skrik og lite ull
store anstrengelser uten nyttige resultater
på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
mye oppstyr uten særlig grunn
ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull
Artikkelside
ulldott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dott
(1)
av
ull
(1)
i overført betydning
: noe som ligner på en
ulldott
(1)
, særlig brukt om et lite dyr med mye pels
Eksempel
to nyfødte ulldotter brekte svakt
Artikkelside
tussmørke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
twilight
og
tysk
Zwielicht
‘halvmørke, skumring’
;
førsteleddet av
tuss
eller
beslektet
med
tve-
og
tvi-
Betydning og bruk
svak belysning
;
halvmørke
;
skumring
Eksempel
mange dyr ser godt i tussmørke
;
det er vanskelig å kjøre i tussmørket
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tute
(
2
II)
Betydning og bruk
tutende signal fra instrument, varslingsapparat
eller lignende
Eksempel
høre
tut
fra en bil
;
sirenenes tut
hyl
,
ul
(
1
I)
eller
skrik
fra dyr eller menneske
Eksempel
høre uglas
tut
Artikkelside
1
2
3
…
79
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
79
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100