Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

opplest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lest opp høyt for noen andre

Faste uttrykk

  • opplest og vedtatt
    vanlig oppfatning;
    helt sikkert
    • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
    • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

opplesing, opplesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lese opp
Eksempel
  • dagens opplesing er fra en kjent forfatter;
  • opplesing av dommen i retten

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

vanlig oppfatning;
helt sikkert;
Eksempel
  • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
  • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

sette på plass

Betydning og bruk

Se: plass
  1. irettesette noen;
    snakke noen til rette
    Eksempel
    • hun våget å sette dem på plass
  2. gjøre det klart hvordan ting skal være
    Eksempel
    • dommen skal sette tingene på plass

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel

varetektsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd for at han eller hun ikke skal forspille bevis før dommen er avsagt
  2. fengsel for varetektsfanger

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt