Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

dit

adverb

Opphav

trolig av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Betydning og bruk

  1. som stedsadverb: til det stedet der borte;
    til forskjell fra hit (3, 1)
    Eksempel
    • du kan gå dit på ti minutter;
    • dit er det langt
  2. som relativt stedsadverb: til det stedet som
    Eksempel
    • du kan komme dit du vil

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Eksempel
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

  1. verken mer eller mindre enn;
    Eksempel
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet

følge stimen

Betydning og bruk

følge etter dit alle andre går;
gjøre det samme som andre;
Se: stim
Eksempel
  • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím

Betydning og bruk

stor flokk;
Eksempel
  • det var så fullt med folk at vi gikk i stim

Faste uttrykk

  • følge stimen
    følge etter dit alle andre går;
    gjøre det samme som andre
    • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. Eksempel
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Betydning og bruk

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Eksempel
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • sleden slang hit og dit
  3. Eksempel
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Eksempel
    • det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang

togforbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbindelse mellom to eller flere steder med jernbane;
Eksempel
  • det er god togforbindelse mellom Lillestrøm og Oslo;
  • er det togforbindelse dit?

ryke og reise

Betydning og bruk

ha seg unna;
Se: reise, ryke
Eksempel
  • ryk og reis!
  • hun var rasende og bad dem ryke og reise

hit og dit

Betydning og bruk

fram og tilbake, i alle retninger, uten mål;
Se: dit, hit