Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

deklinere

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘helle, bøye’; jamfør de-

Betydning og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tall, bestemthet og kasus

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (

Betydning og bruk

gi bue- eller vinkelform;
gjøre krokete;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
- bøye en ståltråd;
- bøye grenene til side;
- bøy og tøy!
- bøye seg og ta opp noe;
- bøye seg i respekt foran kisten
gjøre myk (4);
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
- bøye viljen
gjøre en bøy;
svinge (2
Eksempel
- bøye av fra veien;
- bøye unna for et slag
i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
jamfør deklinere, komparere og konjugere
Eksempel
- bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
- knele for
- vise underdanighet eller ærbødighet for
bøye seg
gi etter, godta;
ydmyke seg
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit eller vanskelig

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
jamfør konjugasjon og komparasjon
Eksempel
- deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
- et hunkjønnsord av første deklinasjon
i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
Eksempel
- sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
misvising
Eksempel
- vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

konjugere

verb

Opphav

fra latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

i grammatikk: bøye et verb;
jamfør deklinere
i biologi: pare ved konjugasjon (2)
i matematikk: høre sammen;
jamfør konjugert