Avansert søk

222 treff

Bokmålsordboka 222 oppslagsord

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 5) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp (1)
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    • kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    • i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle (3);
    skjule;
    dekke (2, 1)
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass

bedekke

verb

Uttale

bedekˊke

Opphav

fra tysk ‘dekke’

Betydning og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;
Eksempel
  • en okse kan bedekke 150 kuer i året;
  • kua har blitt bedekket

strømpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. tettsittende plagg til å tre på hvert av beina;
    Eksempel
    • få hull i strømpene
  2. beskyttende dekke eller hylster omkring en ledning eller annen komponent

slitelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slitesterkt lag øverst i et dekke, for eksempel på en vei

toga

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av tegere ‘dekke’

Betydning og bruk

kappelignende plagg båret av frie romere

torve 2

verb

Betydning og bruk

  1. skjære torv (2) (som skal tørkes og brennes)
  2. dekke med torv (3)
    Eksempel
    • torve et tak

singelgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smal gang (4) eller vei i hage med dekke av singel (1

utbygd 2, utbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er brukt til å bygge hus, hytte eller andre bygg på
    Eksempel
    • et utbygd boligfelt
  2. om foss eller elv: som er knyttet til et anlegg som bruker kraften til å produsere elektristet
    Eksempel
    • fossen er ikke utbygd;
    • utbygde vassdrag
  3. om anlegg, infrastruktur, institusjon og lignende: som er laget for å dekke et behov
    Eksempel
    • et godt utbygd helsetilbud;
    • veinettet er dårlig utbygd
  4. utformet eller utviklet i detalj
    Eksempel
    • et godt utbygd argument

utfôring, utforing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å fôre (3, 2) ut;
    det å kle med et dekkende lag
  2. noe som blir brukt til å fôre ut eller dekke noe med
    Eksempel
    • sette på utfôringer ved dører og vinduer