Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    1. endre
      • rollene var byttet om
    2. skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget

bytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt býti ‘hopehav’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre et godt bytte;
    • bytte av bolig
  2. noe som er tatt med makt
    Eksempel
    • få sin del av byttet;
    • tyvene delte byttet mellom seg
  3. ekstra sett med klær;
    Eksempel
    • ta med bytte
  4. dyr som er nedlagt, eller som jages
    Eksempel
    • jegeren bommet på byttet;
    • katten lekte med byttet sitt

Faste uttrykk

  • bli et bytte for
    bli utnyttet av
    • bli et bytte for en overgriper
  • i bytte
    i stedet for noe annet
    • få fatt i verdier uten å gi noe i bytte;
    • de leverer epler og får eplesaft i bytte

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
  2. Eksempel
    • sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
  3. Eksempel
    • det britiske imperiet og dets vasaller

tuske 1

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk tauschen ‘bytte’ og täuschen ‘svike’

Betydning og bruk

  1. drive byttehandel med kjøpslåing og knep
  2. Eksempel
    • hun tusket med reiseregningene;
    • tuske unna millioner
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Eksempel
    • tuske i faget;
    • han tusket litt med jazz

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uhederlig vis;
    lure til seg
    • tuske til seg millioner;
    • han tusket til seg flere fordeler

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet

veksle på/om

Betydning og bruk

stadig bytte på;
Se: veksle
Eksempel
  • de vekslet på å være best i klassen;
  • de veksler om å ha ordet

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene

mobilselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

selskap (4) som driver med mobiltelefoni og lignende
Eksempel
  • de nasjonale mobilselskapene;
  • bytte mobilselskap

vaktavløsing, vaktavløysing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vaktavløsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vaktbytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk