Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
bud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bud
,
norrønt
boð
;
beslektet
med
by
(
2
II)
Betydning og bruk
beskjed, varsel
Eksempel
få
bud
om noe
;
sende
bud
etter noen
leveregel
, grunnprinsipp
;
påbud
,
ordre
(1)
Eksempel
de ti
bud
;
det første
budet
når det gjelder matlaging, er å bruke gode råvarer
det å
by
(
2
II
, 2)
, mest
i forbindelse med
auksjon
;
tilbud om en viss pris
Eksempel
gi
bud
!
person som bringer brev, varer eller lignende
Eksempel
være ansatt som
bud
som etterledd i ord som
avisbud
Faste uttrykk
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
Artikkelside
utgå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke være med, falle ut
Eksempel
siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
utgåtte sko
–
utslitte
særlig
i
perfektum partisipp
: gå ut, komme fra
Eksempel
være utgått fra arbeiderbevegelsen
;
det utgikk et bud fra keiser Augustus
–
Luk 2,1,
gammel
oversettelse
Faste uttrykk
utgått vare
vare som ikke lenger produseres
eller
er i handelen
Artikkelside
synde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
begå synd
Eksempel
synde
mot Gud, mot det sjette bud
;
den som sover,
synder
ikke
;
synde
mot en lov, et forbud
Artikkelside
skikke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘ordne, innrette’
Betydning og bruk
sende
(1)
Eksempel
skikke et bud
Faste uttrykk
skikke seg
oppføre seg
han skikket seg vel
ordne seg
det skikket seg så heldig
Artikkelside
sende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
senda
Betydning og bruk
la noe bli tatt og ført (av andre) til det stedet det skal, få av gårde,
skikke
, frakte, transportere
Eksempel
sende
en delegasjon til Paris
;
sende
tropper til unnsetning
;
sende
bud etter en
;
sende
en til sjøs
;
sende
et brev
;
sende
varer med jernbanen
;
sende
rundt kakefatet
kaste
(
2
II
, 1)
,
slenge
(
2
II)
,
skyte
Eksempel
sende
en snøball, en kule etter en
;
sende
en et øyekast
–
se bort på en
rette
(
2
II
, 3)
,
henvende
sende
en et smil, nikk
la utgå elektromagnetiske bølger, kringkaste, overføre
Eksempel
det ble sendt et ypperlig program i fjernsynet i går
;
stasjonen
sender
på en annen bølgelengde
Faste uttrykk
sende en vennlig tanke
tenke på noen med sympati eller takknemlighet
hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
by
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjóða
Betydning og bruk
invitere til å bli med
;
tilby
Eksempel
en skal ikke forsyne seg før en blir budt
;
de bød til fest
være villig til å betale
;
gi pristilbud
Eksempel
han bød 100 kroner per aksje
Faste uttrykk
by fram
sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
han byr fram et fat med wienerbrød
stille til rådighet
bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
legge fram for salg
varene ble budt fram for salg
by imot
vekke ubehag eller kvalme
;
jamfør
motbydelig
maten bød henne imot
by inn
invitere
by inn til fest
by opp
oppfordre noen til å danse (med seg)
;
engasjere
by noen opp til dans
drive opp prisen med høyere
bud
(3)
by over
gi et høyere
bud
(3)
by på
tilby mat eller drikke
han bød på kaffe
føre med seg
;
gi mulighet for
by på problemer
;
undersøke hva et sted har å by på
gi
bud
(3)
på
by på et gammelt skap
by på seg selv
la andre ta del i egne tanker og følelser
;
vise fram personligheten sin
by seg
oppstå
;
melde seg
vi skal komme så snart det byr seg en anledning
;
ta det som byr seg
by seg fram
gjøre seg attraktiv for bruk
;
stå til rådighet
menn som byr seg fram for kvinner
;
vidda ligger i solskinn og byr seg fram
by under
gi et lavere
bud
(3)
by ut
gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste
eller lignende
familiens boksamling ble budt ut
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse
eller lignende
Artikkelside
budskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
budskab
;
norrønt
boðskapr
Betydning og bruk
bud
(1)
,
nyhet
,
melding
Eksempel
få budskap om en ulykke
idé- eller tankeinnhold som blir formidlet
Eksempel
en artist med et sterkt politisk budskap
Faste uttrykk
det glade budskap
juleevangeliet
gledelig melding
Norsk Tipping ringte for å meddele ham det glade budskap
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100